Vevelstad skal blomstre igjen

Av: John-Ruhne Nilsen.

Det er skrevet mye om Vevelstad de siste årene. Mye av det har handlet om politikk, økonomi, uro og vanskelige saker. Det er viktig at slike forhold blir omtalt. Et lokalsamfunn blir ikke sterkere av at problemer feies under teppet, eller av at kritiske spørsmål aldri blir stilt.

Men politikk er tungt stoff.

Når det politiske alvoret får fylle nesten hele bildet av en kommune, kan det etter hvert skygge for alt det andre som også finnes. For Vevelstad er ikke bare møterom, budsjettall, saksframlegg og politiske konflikter.

Vevelstad er mennesker, natur, fellesskap og hverdagsliv.

Nå er det på tide å balansere bildet litt.

Vevelstad består av tre bygder: Hamnøya, Stokka Visthus og Vevelstad innland. Tre bygder med sine mennesker, sine historier og sine møteplasser. Tre bygder som til sammen er kommunen vår.

Her finnes lag og foreninger som binder bygda sammen. Her finnes frivillige som stiller opp. Her finnes mennesker som skaper aktivitet, trivsel og tilhørighet uten at det nødvendigvis havner i noen avisoverskrift. Det kan være i et grendehus, på en skytebane, i en fritidsklubb, på et arrangement, langs en vei, på en kai eller rundt et kaffebord.

Det er ofte der et lokalsamfunn virkelig lever.

Etableringen av Vevelstad Bygdeavis skal bidra til at mer av dette blir synlig. Avisen skal være et sted der folk kan skrive om det som skjer rundt oss: om lag og foreninger, om naturen, om menneskene, om gamle bilder, om små og store hendelser og om historiene som ellers kan bli borte i stillheten.

Du trenger ikke være journalist for å skrive om bygda di. Du trenger ikke ha en stor avsløring eller en politisk sak. Ingen historie er for liten dersom den betyr noe for noen.

Vi trenger disse historiene nå.

Ikke fordi vi skal late som om alt er problemfritt. Ikke fordi kritiske spørsmål skal forsvinne. Men fordi en kommune ikke bare kan omtales gjennom det som er vanskelig. Skal folk ha tro på framtiden, må vi også snakke om hvorfor Vevelstad er et godt sted å bo, og hvorfor det er verdt å arbeide for at kommunen skal bestå.

For nettopp det spørsmålet er igjen blitt aktuelt.

I Brønnøysunds Avis kunne vi lese at Brønnøyordfører Siv Aglen mener kommunene på Sør-Helgeland bør diskutere kommunesammenslåing. Under en økonomiorientering i Brønnøy kommunestyre sa hun at hun tror en sammenslåing vil tvinge seg fram, og at Sør-Helgeland etter hennes syn vil kunne løse oppgavene bedre sammen.

Samtidig sa hun at politikerne i nabokommunene helst vil prøve å klare seg selv.

Det er ikke vanskelig å forstå.

For vi som bor i Vevelstad, har all grunn til å ønske at kommunen vår fortsatt skal være en selvstendig kommune. Vi har all grunn til å ville forme vår egen framtid, med nærhet til beslutningene og med kunnskap om bygdene, avstandene, menneskene og hverdagen her.

Vevelstad skal fortsatt være egen kommune.

Det betyr ikke at vi skal si nei til samarbeid. Kommunene på Sør-Helgeland kan og bør samarbeide der det er fornuftig. Vevelstad, Vega, Sømna, Bindal og Brønnøy har mange felles utfordringer og interesser. Samarbeid om tjenester, beredskap, kompetanse, samferdsel og utvikling kan være både nødvendig og klokt.

Men samarbeid er ikke det samme som sammenslåing.

En kommune er ikke bare en administrativ størrelse som kan tegnes om dersom noen mener kartet vil se mer effektivt ut med færre grenser. En kommune handler om tilhørighet. Om nærhet. Om lokal kunnskap. Om muligheten til å utvikle sitt eget sted ut fra de forholdene menneskene som bor der faktisk kjenner.

I en sammenslått kommune på Sør-Helgeland vil Brønnøysund naturlig bli sentrum. Det er der flest mennesker bor. Det er der det politiske og administrative tyngdepunktet i stor grad vil ligge.

Da er det lov å spørre hva som vil skje med Vevelstad.

Hva skjer med Hamnøya, Stokka Visthus og Vevelstad innland når avgjørelsene tas lenger unna? Hva skjer når våre behov skal veies mot behovene i et større sentrum? Hva skjer når vi ikke lenger er en egen kommune, men en mindre del av en større politisk og administrativ enhet?

Det er lett å si at alle skal bli hørt. Det er vanskeligere å være den lille stemmen når de store prioriteringene skal gjøres.

Vevelstad skal ikke bli en utkant i en storkommune styrt fra Brønnøysund.

Det er også verdt å merke seg at skepsisen til kommunesammenslåing ikke bare finnes i nabokommunene. I den samme debatten i Brønnøy kommunestyre sa Tore Tveråmo fra Høyre at Brønnøy som storebror ikke burde være den som «hamrer på døra». Liv Solli fra SV stilte spørsmål ved hvor mye Brønnøy egentlig vil tjene på å slå seg sammen med andre kommuner som også har begrenset økonomi.

Det viser at dette ikke er en enkel sak, heller ikke i Brønnøy.

Vevelstads framtid må uansett ikke avgjøres av hvilke økonomiske utfordringer nabokommunene står overfor. Vi må få ta stilling til vår egen framtid ut fra hva som er best for menneskene som bor her, for bygdene våre og for muligheten til å utvikle Vevelstad videre.

Samtidig må vi være ærlige med oss selv.

Det holder ikke bare å si at vi vil bestå som egen kommune. Skal Vevelstad stå støtt alene, må vi også ta ansvar for det. Vi må ha en kommuneøkonomi som tåler framtiden. Vi må ha ryddig styring, åpne prosesser og ansvarlige prioriteringer. Vi må forvente at pengene brukes klokt, og at politikerne som ber om tillit, også har en tydelig vilje til å arbeide for kommunen de representerer.

Å være egen kommune krever ansvar.

Men det krever også framtidstro.

Det er ikke nok å snakke om alt som kan gå galt. Vi må også begynne å snakke mer om hva vi kan få til. Vi må løfte fram menneskene som skaper aktivitet. Vi må støtte lagene og foreningene. Vi må fortelle om det gode hverdagslivet. Vi må vise at Vevelstad ikke er et sted som er på vei til å forsvinne, men et sted som har verdi, vilje og muligheter.

Fram mot neste kommunevalg bør det derfor være et tydelig spørsmål til alle som ønsker politisk ansvar i Vevelstad:

Vil dere arbeide for at Vevelstad fortsatt skal være en selvstendig kommune?

Vi trenger politikere som svarer klart på det spørsmålet. Politikere som ikke møter framtiden med resignasjon. Politikere som forstår at en liten kommune ikke behøver å være en svak kommune. Politikere som vil styre ansvarlig, prioritere klokt og samtidig være stolte av stedet de representerer.

Men vi innbyggere har også et ansvar.

Vi må ikke la årene med negative saker bli hele fortellingen om kommunen vår. Vi skal fortsatt stille spørsmål. Vi skal fortsatt være kritiske når det er nødvendig. Men vi skal også våge å være positive.

Vi skal skrive om det som fungerer.

Vi skal skrive om Hamnøya, Stokka Visthus og Vevelstad innland. Om naturen. Om menneskene. Om frivilligheten. Om fellesskapet. Om de små tingene som gjør at et sted oppleves som hjemme.

Det er dette Vevelstad Bygdeavis skal være med på å gjøre.

For Vevelstad er ikke bare en kommune med utfordringer. Vevelstad er også en kommune med mennesker som bryr seg. Med bygder som fortsatt lever. Med natur som gir oss noe helt eget. Med lag og foreninger som skaper fellesskap. Med muligheter dersom vi velger å bruke dem.

Vi trenger ikke bli en del av en storkommune for å ha en framtid.

Vi trenger ansvarlig styring. Vi trenger gode prioriteringer. Vi trenger mennesker som vil noe med kommunen sin. Og vi trenger en tydelig tro på at Vevelstad fortsatt kan stå støtt på egne bein.

Brønnøy får gjerne være Brønnøy. Vega får være Vega. Sømna får være Sømna. Bindal får være Bindal.

Og Vevelstad skal fortsatt være Vevelstad.

Vi vil samarbeide når det er klokt. Vi vil ta ansvar når det er nødvendig. Vi vil rydde opp i det som må ryddes opp i. Men vi vil ikke forsvinne inn i en større kommune der vår stemme blir mindre og avstanden til beslutningene større.

Nå er tiden inne for å bygge opp igjen stoltheten og framtidstroen.

Vi skal ikke gi oss.

Vi skal få Vevelstad til å blomstre igjen.

Som egen kommune.