John-Ruhne Nilsen. Det finnes saker som er så små at de nesten blir store. En lås, for eksempel. Ikke en kommunereform. Ikke en ferjefri framtid. Ikke et millionprosjekt med planskisser, konsulentrapporter og kaffepauser i møterom med utsikt mot fjorden. Bare en lås. På handikaptoalettet på ferjeleiet i Forvik i Vevelstad er det meste tilsynelatende i orden. Døra er merket med rullestolsymbol. Det er montert handicapåpner, og selve åpningen av døra fungerer. Den delen er altså på plass. Det skal sies. For her handler det ikke om at alt er galt. Det handler om at noe helt grunnleggende mangler. Låsen. Når døra først er åpnet, når man har kommet seg inn og skal bruke toalettet, er det ikke en ordentlig lås som møter brukeren. I stedet er det satt på en krok. En slik krok man kan finne på et gammelt uthus, et redskapsskur eller ei bod der det står en rusten spade og en bensinkanne fra 1987. Men dette er altså ikke et skur. Det er et handikaptoalett. Et offentlig tilgjeng...
