Når kommunestyret må rydde opp etter kommunestyret
John-Ruhne Nilsen.
Når kommunestyret må rydde opp etter kommunestyret
Den 10. juni møter Vevelstad Bygdeavis opp på det ekstraordinære kommunestyremøtet i Vevelstad.
Avisen møter ikke fordi den er innkalt eller har noen rolle i saken. Vevelstad Bygdeavis møter som lokalavis fordi dette begynner å bli så spesielt at offentligheten bør være til stede og følge med.
På sakslisten står oppfølgingen av den såkalte «personangrep-saken». Saken oppsto etter kommunestyremøtet 9. april, da folkevalgte Jens-Martin Johansen i et åpent møte ble knyttet til et påstått brudd på taushetsplikten.
Fra talerstolen ble det snakket om lovbrudd, bøter og mulig fengselsstraff. Det ble også foreslått at Johansen skulle fritas som vara i arbeidsgiverutvalget.
Dette skjedde offentlig.
Med presse og tilhørere til stede.
Nå skal kommunestyret følge opp saken. Samtidig varsler ordføreren at hun ønsker at kommunestyret vurderer å lukke møtet under orienteringen.
Det er her saken får en nesten ubegripelig vending.
Da mistanken skulle presenteres, var dørene åpne.
Da en navngitt folkevalgt skulle knyttes til mulig lovbrudd, var dørene åpne.
Da ord som bøter og fengsel ble nevnt fra kommunestyrets talerstol, var dørene åpne.
Men når saken skal følges opp, kan dørene bli lukket.
Det er en merkelig form for kommunal dramaturgi: Anklagen fremføres på torget, mens forklaringen gis på bakrommet.
Offentligheten får høre smellet, men ikke nødvendigvis se hvem som rydder opp i glasskårene.
Det kan selvsagt finnes opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Dersom slike konkrete opplysninger må behandles, kan kommunestyret ha både rett og plikt til å lukke den aktuelle delen av møtet.
Men et møte kan ikke lukkes bare fordi en sak er ubehagelig, fordi debatten kan bli krevende, eller fordi tidligere uttalelser nå må forklares.
Lukkede dører skal beskytte taushetsbelagte opplysninger.
De skal ikke beskytte politisk prestisje.
Saken handler heller ikke bare om innholdet i en e-post. Den handler om hvordan en folkevalgt ble behandlet i kommunestyret. Den handler om hva som ble sagt offentlig, hvilket faktisk og juridisk grunnlag uttalelsene bygde på, og om den det gjaldt fikk en reell anledning til å forsvare seg.
Dette er spørsmål som i utgangspunktet tilhører offentligheten.
Når en kommune bruker sin fremste politiske arena til å rette alvorlige beskyldninger mot et menneske, oppstår det også et offentlig ansvar. Kommunestyret kan ikke bruke åpenheten når mistanken skal plantes, og tausheten når plantens frukter skal undersøkes.
Det ville være en kommunal variant av å sette opp gapestokken på torget og holde rettelsen i et låst bøttekott.
Jens-Martin Johansen har gjennom advokat bestridt at det forelå et lovstridig brudd på taushetsplikten. Advokaten mener at det ikke er nok å merke en e-post «unntatt offentlighet» dersom innholdet ikke faktisk omfattes av lovbestemt taushetsplikt.
Kommunen og de involverte må naturligvis få legge frem sine vurderinger. Det er nettopp derfor denne saken trenger en ryddig behandling.
Men ryddighet betyr ikke bare at de riktige paragrafene nevnes. Ryddighet betyr også at møteoffentligheten respekteres, at den berørte får kontradiksjon, og at skillet mellom politisk kritikk og påstander om straffbare handlinger opprettholdes.
Det skal være høy terskel for å stemple en folkevalgt som lovbryter.
Det skal være enda høyere terskel for å gjøre det før saken er ordentlig utredet.
Og dersom kommunestyret i ettertid ser at uttalelsene gikk for langt, må dette sies like offentlig som uttalelsene opprinnelig ble fremsatt.
En eventuell beklagelse hvisket bak en lukket dør veier dårlig opp for en beskyldning som ble fremsatt i en åpen kommunestyresal.
Det ekstraordinære møtet er ifølge kommunen satt opp fordi saksmengden er stor. Det kan være en praktisk og forståelig forklaring. Økonomisakene skal behandles 18. juni, mens andre saker tas 10. juni.
Men den politiske betydningen av møtet ligger ikke i antallet saker.
Den ligger i hvordan kommunestyret velger å håndtere sin egen opptreden.
Vil kommunestyret undersøke om en folkevalgt ble behandlet på en forsvarlig måte?
Vil det skille mellom dokumenterte fakta, juridiske vurderinger og politiske påstander?
Vil det sørge for at en offentlig mistanke også får en offentlig avklaring?
Eller vil saken forsvinne inn bak lukkede dører, pakket inn i paragrafer og båret ut gjennom personalinngangen etter møtet?
Den 10. juni møter derfor Vevelstad Bygdeavis opp.
Avisen møter ikke for å lage uro. Kommunestyret har allerede klart å lage tilstrekkelig av den på egen hånd.
Vevelstad Bygdeavis møter fordi en lokalavis skal være til stede når viktige saker behandles. Den skal lytte, følge med, stille spørsmål og fortelle innbyggerne hva som skjer i kommunens øverste politiske organ.
Lokaldemokratiet består ikke bare av dem som sitter rundt kommunestyrebordet. Det består også av innbyggere som følger med, av åpne møter, av tilgjengelige dokumenter og av en presse som er til stede.
Et kommunestyre skal tåle offentlighet.
Særlig når det er kommunestyrets egen opptreden som står til vurdering.
For dersom anklagen var offentlig, bør også oppryddingen være det.
Jens-Martin Johansen sier til Vevelstad Bygdeavis at han ønsker full åpenhet i saken.
– Jeg ønsker full åpenhet i denne saken, og en beklagelse er null verdt i et lukket møte. Påstandene ble sagt i full offentlighet. Da bør også beklagelsen gis offentlig. Alt annet blir feil og verdiløst, mener Johansen.
Ordfører Bjørg Ireen Fønnebø fikk kronikken tilsendt og anledning til å kommentere innen søndag 7. juni 2026 kl. 18.00. Hun hadde ikke svart da kronikken ble publisert.