John-Ruhne Nilsen.

NRK ga OpenAI æren for en vilje maskinen aldri hadde

Når NRK skriver at OpenAIs KI «hacket seg inn i selskap på egen hånd», får selskapet en gavepakke ingen reklameavdeling kunne pakket bedre. En alvorlig sikkerhetssvikt blir bevis på at OpenAI har skapt noe så kraftig og selvstendig at det bryter seg ut av laboratoriet. Selskapet framstår både som utvikleren og den eneste som kan forstå, temme og kontrollere teknologien.

Det er bare ett problem: Maskinen har ingen vilje.

OpenAI testet avanserte modeller i et miljø avskåret fra det åpne internettet. De var satt til å forfølge kompliserte angrepsveier. Sikkerhetsbegrensningene var redusert, og vanlige filtre mot farlig cyberaktivitet var ikke aktivert. Systemene fant en vei ut, skaffet seg internettilgang og trengte inn i Hugging Faces infrastruktur for å finne opplysninger til testen.

Dette var alvorlig. Men det var ikke et digitalt opprør.

Mennesker bygde modellene, utformet testen, formulerte oppdraget, reduserte sikkerhetsmekanismene og startet systemet. Maskinen utførte beregninger innenfor rammene mennesker hadde gitt den.

Fra kontrollsvikt til styrkedemonstrasjon

OpenAI beskriver hendelsen som en enestående sikkerhetshendelse og som et bevis på hva de mest avanserte modellene nå er i stand til. Det kan være nødvendig å informere offentligheten. Det kan samtidig være svært god markedsføring.

Jo farligere modellen framstår, desto mer imponerende framstår selskapet som bygde den. Jo mindre kontroll selskapet framstår som å ha, desto større blir forestillingen om teknologiens kraft. En kontrollsvikt kan dermed selges inn som en styrkedemonstrasjon.

I de fleste bransjer ville et produkt som brøt gjennom veggen i testlaboratoriet, utløst tilbakekalling og alvorlige spørsmål til ledelsen. I KI-bransjen kan den samme hendelsen nesten få karakter av produktlansering:

Se hva modellen vår klarer. Den overrasket til og med oss.

NRK deler ut æren

NRKs overskrift forsterker denne fortellingen. «KI-en hacket seg inn på egen hånd» peker ikke først mot menneskene som reduserte sikkerheten og satte systemet i drift. Den peker mot maskinen som selvstendig aktør – og dermed mot OpenAI som selskapet som har skapt den.

Leseren sitter ikke først og fremst igjen med at OpenAI mistet kontrollen over en test som endte i et reelt datainnbrudd. Leseren sitter igjen med at OpenAI har en KI så avansert at den på egen hånd bryter seg ut, finner internett og angriper et annet selskap.

Resultatet er enorm teknologisk kreditt til OpenAI – formidlet som kritisk journalistikk.

NRK-artikkelen inneholder riktignok kritiske perspektiver. KI-professor Morten Goodwin peker selv på at OpenAI har økonomiske interesser i å offentliggjøre hendelsen, og at framstillingen også kan være markedsføring. Men overskriften lever sitt eget liv. Nyansene blir liggende i teksten, mens myten om den egenrådige maskinen sendes ut til publikum med NRKs troverdighet som emballasje.

Selskapet som både skaper faren og tilbyr nøkkelen

Når KI framstilles som noe med egen vilje, oppstår straks spørsmålet: Hvem kan kontrollere den?

Svaret ligger allerede innebygd i fortellingen: OpenAI.

Selskapet får opptre både som skaperen av den grenseløse teknologien og som vokteren som skal beskytte oss mot den. Først får vi høre at modellene handler på egen hånd. Deretter forventes vi å stole på at selskapet som bygde dem, også skal sette grensene.

OpenAI kommer dermed i en posisjon der selskapet nærmest kan si:

Det er vi som bygger den. Det er vi som forstår den. Det er vi som kan kontrollere den. Derfor må det også være vi som avgjør hvor langt den skal få gå.

Jeg kan ikke dokumentere at dette var planlagt markedsføring. Det trenger heller ikke være en sammensvergelse. Interessen og virkningen er synlige: OpenAI framstår som teknologisk overlegent og samfunnsmessig uunnværlig, mens NRK bidrar til å befeste bildet.

Det finnes ingen vilje å skru på

En maskin har ikke vilje. OpenAI kan derfor ikke gi en modell vilje eller bestemme hvor mye vilje den skal få.

Det selskapet kan gjøre, er å gi systemet mer datakraft, flere verktøy, større tilgang, videre handlingsrom og svakere sikkerhetsbegrensninger. Alt dette er menneskelige beslutninger. Når systemet deretter utfører handlinger utviklerne ikke hadde forutsett, har ikke maskinen fått vilje. Menneskene har mistet kontroll over konsekvensene av sine egne valg.

Forskjellen er avgjørende.

Hvis vi godtar fortellingen om at KI har en gryende vilje, gir vi samtidig teknologiselskapene en opphøyd rolle. De blir ikke lenger bare produsenter av avanserte verktøy. De blir voktere av en ny kraft resten av samfunnet angivelig ikke kan forstå eller kontrollere.

Da får OpenAI opptre både som produsent av problemet, ekspert på løsningen og eneste autoriserte låsesmed. NRK holder døren åpen.

Nøkkelen må ligge hos samfunnet

Det avgjørende spørsmålet er ikke om OpenAI skal la KI få vilje. Maskinen har ingen vilje å få.

Spørsmålet er hvem som får formulere målene, gi tilgangen, redusere sikkerhetsmekanismene og sette systemene i drift. Hvem kontrollerer selskapene? Hvem undersøker hendelsene uavhengig? Hvem bærer ansvaret når grensene brister?

Dette kan ikke overlates til selskapene som både utvikler teknologien og tjener på forestillingen om at den er grenseløs.

Maskinen var viljeløs. Fortellingen var det ikke.

OpenAI fikk vist fram en modell som framsto farligere og mer avansert enn konkurrentenes. NRK ga modellen rollen som selvstendig gjerningsmann og ga samtidig selskapet æren for å ha skapt den.

OpenAI har ikke nøkkelen til maskinens vilje. Den finnes ikke. Selskapet har nøklene til serverne, verktøyene, tilgangen og sikkerhetsmekanismene.

Det er mer enn nok makt.

NRK svarte ikke

Før publisering fikk NRK tilsendt kronikken og anledning til å kommentere kritikken. Vevelstad Bygdeavis stilte fire konkrete spørsmål om grunnlaget for formuleringen «på egen hånd», om NRK mener at en maskin kan ha egen vilje, om framstillingen gir OpenAI teknologisk og markedsmessig kreditt, og om NRK hadde andre kommentarer til kronikken.

Svarfristen var mandag 27. juli 2026 klokken 14.00. NRK svarte ikke innen fristen.