John-Ruhne Nilsen.

Sommerkafé på Visthus med musikk, kaker og frivillighetspris

Lørdag 4. juli ble det arrangert sommerkafé på Visthus. Denne gangen var kafeen utvidet med levende musikk og utdeling av Frivillighetsprisen for 2025. Prisen ble tildelt Elena Ingebrigtsen og Lone Renate Pedersen for frivillig innsats, engasjement og pågangsmot. Prisen ble delt ut av journalisten, som også er styreleder i Vevelstad Frivilligsentral. Med musikk, kaker, kaffe, fotballmarkering og godt frammøte ble dette en ettermiddag som viste samholdet i Visthus bygd på sitt beste.

Lørdag 4. juli ble det arrangert sommerkafé på Visthus. Kafeen var åpen fra klokken 13.00 til 15.00, men denne dagen rommet mer enn kaffe, kaker og en hyggelig prat rundt bordene. Med levende musikk, godt frammøte og utdeling av Frivillighetsprisen for 2025, ble arrangementet en varm og minneverdig ettermiddag.

For anledningen var det også hengt opp en fotballdrakt på mikrofonstativet. Det var en liten, men synlig markering av det pågående verdensmesterskapet i fotball. Dermed fikk lokalet også et lite preg av den fotballstemningen som mange følger med på i disse dager.

For en besøkende fra Hamnøya var det lett å kjenne at dette var en tilstelling med en egen tone. Det handlet ikke bare om servering og underholdning. Det handlet om fellesskap, dugnadsånd og den typen frivillig innsats som holder liv i små lokalsamfunn.

På Visthus denne lørdagen var det mange som bidro. Noen sto for musikken. Noen sto på kjøkkenet. Noen hadde bakt. Noen solgte kaffe og kaker. Publikum fylte rommet med prat, applaus og nærvær. Til sammen ble det en ettermiddag som viste hvor mye som kan skapes når folk stiller opp for bygda si.

Musikk fra Søndre gård

Først ut på musikkprogrammet var bandet Søndre gård, som består av Mathilde Halseth Arnes og Einar Lohne Bjøru. De framførte både egne låter og låter der teksten var oversatt til norsk.

Einar Lohne Bjøru spilte gitar og sang, mens Mathilde Halseth Arnes bidro på melodica, air piano og vanlig piano. Sammen ga de publikum en fin åpning på musikkdelen av arrangementet.

Det var en nær og jordnær framføring. Musikken passet godt til rammen rundt sommerkafeen. Dette var ikke en stor scene med avstand mellom utøvere og publikum, men et lokalt arrangement der musikken kom tett på. Nettopp derfor fikk framføringen en egen varme.

Søndre gård bidro til å sette stemningen for resten av dagen. Egne låter og norske tekster ga programmet et personlig preg, og publikum fikk en musikalsk start som kledde arrangementet godt.

Torader, trekkspill og kjente låter

Etter åpningen fortsatte musikkprogrammet med flere innslag. Hanne Johansen, som er fra Korgen, spilte torader og framførte gode, gamle gammeldanslåter. Det ga sommerkafeen et tradisjonelt og gjenkjennelig preg.

Toraderen hører hjemme i mange bygdesammenhenger. Den bærer med seg minner om dans, samvær og gamle møteplasser. På Visthus fylte den rommet med toner mange kunne kjenne igjen.

Artikkelen fortsetter uder annonsen

Oddvar Vasseng spilte trekkspill og sang. Også trekkspillet har en sterk plass i bygdekulturen. Det er et instrument som både kan skape feststemning og vekke minner. Sammen med sangen ble det et fint og levende innslag i programmet.

Otto Jonny Derås, som også kommer fra Korgen, spilte gitar og sang kjente låter. Han bidro med musikk som mange kunne kjenne igjen, og som passet godt inn i den uformelle og varme stemningen på kafeen.

Variasjonen i musikkinnslagene gjorde at arrangementet fikk et bredt og folkelig uttrykk. Det var plass til både egne låter, oversatte tekster, gammeldans, trekkspill, gitar og sang. Slik ble sommerkafeen også en liten kulturdag.

En sang som rørte publikum

Et av de sterkeste øyeblikkene under arrangementet kom da Nelly Johansen sang «Den fyrste song eg høyra fekk», akkompagnert av Einar Lohne Bjøru på gitar.

Sangen gjorde tydelig inntrykk på publikum. Det ble et nært og følelsesladet øyeblikk. Slike sanger kan bære med seg både minner, familiehistorie, oppvekst og tilhørighet. Når de framføres i et lokalt fellesskap, kan de treffe ekstra sterkt.

Det merket man på Visthus denne dagen. Publikum ble berørt, og stemningen i rommet endret seg. Det ble stillere, mer konsentrert og mer følelsesladet.

Etter noen timer ble Nelly Johansen bedt om å framføre sangen på nytt. Det sier mye om hvordan sangen traff de frammøtte. Noen musikalske innslag blir ikke bare lyttet til. De blir husket. Denne framføringen var et slikt øyeblikk.

Kaffe, kaker og arbeid på kjøkkenet

Ingen sommerkafé uten kaffe og kaker. På kjøkkenet var det aktivitet gjennom arrangementet. Elena Ingebrigtsen og Nelly Johansen solgte kaffe, sjokoladekake, bløtkake, suksessterte og andre kaker og godsaker.

Kakebordet er en viktig del av slike arrangementer. Det er rundt kaffekoppene og kakefatene folk møtes. Her blir det tid til samtaler, gamle historier, nye møter og små kommentarer over bordet.

Slik var det også denne lørdagen. Kafeen ble et møtested, ikke bare et sted for servering. Det var en sosial ramme rundt hele arrangementet, og det var tydelig at mange satte pris på både maten, musikken og anledningen til å treffes.

Bak slike kafédager ligger det alltid arbeid. Kaker skal bakes. Bord skal gjøres klare. Kaffe skal kokes. Det skal ryddes, serveres og tas imot betaling. Mye av dette arbeidet skjer uten store ord, men det er nettopp dette som gjør arrangementet mulig.

Frivillighetsprisen for 2025

Under sommerkafeen ble også Frivillighetsprisen for 2025 delt ut. Prisen ble tildelt Elena Ingebrigtsen og Lone Renate Pedersen.

Prisen ble delt ut av journalisten, som også er styreleder i Vevelstad Frivilligsentral. Dermed ble utdelingen både en del av arrangementet og en tydelig markering fra frivilligsentralen av den innsatsen prisvinnerne har lagt ned.

Frivillighetsprisen tildeles personer, foreninger eller grupper som har utmerket seg gjennom frivillig innsats, engasjement og pågangsmot. Den er en anerkjennelse av arbeid som ofte skjer i det stille, men som betyr mye for både enkeltpersoner og lokalsamfunn.

At prisen i år gikk til Elena Ingebrigtsen og Lone Renate Pedersen, var derfor en markering av en innsats som har verdi langt utover den enkelte dagen. Frivillig arbeid handler om å stille opp når noe skal gjøres. Det handler om å ta ansvar, bidra til fellesskapet og være med på å skape møteplasser.

I små bygder er dette særlig viktig. Mange tilbud og arrangementer finnes fordi noen tar initiativ. Noen må låse opp, koke kaffe, organisere, bake, rydde, invitere og følge opp. Uten denne innsatsen blir det færre møtepunkter og mindre aktivitet.

Frivillighetsprisen minner derfor om noe grunnleggende: Lokalsamfunn bygges ikke bare av planer, budsjetter og vedtak. De bygges også av mennesker som bruker tid, krefter og hjerte på fellesskapet.

En pris som passet godt inn i dagen

Utdelingen av Frivillighetsprisen passet godt inn i rammen rundt sommerkafeen. Hele arrangementet var i seg selv et eksempel på frivillighet i praksis.

Det var ikke vanskelig å se sammenhengen mellom prisen og dagen. Når mennesker møtes til kafé, musikk og fellesskap i en liten bygd, ligger det frivillig innsats bak. Prisen ble derfor ikke bare delt ut under et arrangement. Den ble delt ut i et miljø som tydelig viste hvorfor slik innsats betyr noe.

Elena Ingebrigtsen og Lone Renate Pedersen ble hedret for engasjement og pågangsmot. Samtidig ble også frivilligheten som helhet synliggjort. Applausen var ikke bare en høflig markering. Den var også en takk til dem som stiller opp og gjør en forskjell.

Samhold i Visthus bygd

Sommerkafeen på Visthus ble en suksess. Den samlet folk, skapte liv og ga publikum en ettermiddag med både musikk, kaffe, kaker og sterke øyeblikk.

Det som kanskje sto tydeligst igjen, var samholdet i Visthus bygd. Arrangementet viste et lokalsamfunn der folk fortsatt møter opp, bidrar og tar del i det som skjer. Det er ikke en selvfølge. I mange små bygder må slike møteplasser holdes i live gjennom innsats, vilje og dugnadsånd.

Denne lørdagen ble det tydelig at Visthus har mennesker som vil skape noe sammen. Når lokale krefter bidrar med musikk, når andre stiller på kjøkkenet, og når publikum møter opp, blir resultatet mer enn et arrangement. Det blir et uttrykk for tilhørighet.

For en besøkende fra Hamnøya ble dette en minneverdig tilstelling. Det var ikke bare programmet i seg selv som gjorde inntrykk, men helheten. Musikken, kakene, praten, sangen, prisen, fotballmarkeringen og menneskene skapte en ettermiddag som viste bygdefellesskapet på en fin måte.

Mer enn en kafédag

Sommerkafeen på Visthus ble derfor mer enn en kafédag. Den ble en markering av frivillig innsats, lokal kultur og sosialt fellesskap.

Musikken ga dagen innhold og stemning. Kakebordet skapte møteplass. Fotballdrakten på mikrofonstativet ga et lite glimt av verdensmesterskapet utenfor bygderommet. Frivillighetsprisen løftet fram personer som har gjort en innsats for andre. Publikum bidro med nærvær og respons. Til sammen ble dette en ettermiddag som mange trolig vil huske.

I en tid der mye av samfunnslivet blir målt i tall, planer og resultater, er det verdt å merke seg verdien av slike arrangementer. De kan virke små sett utenfra, men for dem som er til stede, betyr de mye. De gir folk en grunn til å møtes. De skaper minner. De styrker fellesskapet.

Lørdag 4. juli viste Visthus bygd nettopp dette. Med musikk, kaker, kaffe, en fotballdrakt på mikrofonstativet og utdeling av Frivillighetsprisen for 2025 ble sommerkafeen en varm og verdig feiring av det frivillige arbeidet som holder lokalsamfunnet levende.