Jordmor søkes. Eller ikke. Vi får se.
John-Ruhne Nilsen.
Jordmor søkes. Eller ikke. Vi får se.
Helgelandssykehuset sier at det er et fortløpende behov for jordmor i Brønnøysund. Akkurat nå søker de bare ikke etter noen. Samtidig lever en gammel stillingsannonse sitt eget liv på internett, med både pendlerbolig og arbeidsordninger sykehuset selv sier ikke stemmer med dagens situasjon. Dersom dette er en offensiv strategi for å sikre framtiden til fødestua, må jeg innrømme at den er så avansert at jeg ikke lærte den da jeg studerte organisasjon og ledelse.
Stillingen som dukket opp av seg selv
Brønnøysunds Avis fant en stillingsannonse for jordmor i Brønnøysund. Der sto det blant annet om gjennomsnittsberegnet arbeidsplan og mulighet for pendlerbolig.
Et normalt menneske kunne derfor få den temmelig dristige tanken at Helgelandssykehuset ønsket å ansette en jordmor.
Men så enkelt var det selvfølgelig ikke.
Helgelandssykehuset kjente ikke til annonsen. Den var gammel. Søknadsfristen stemte ikke. Innholdet stemte ikke med dagens situasjon. Nettstedet som publiserte den, hadde ingen forbindelse med sykehuset, og ingen visste hvor søknadsfristen 6. desember hadde kommet fra.
Vi har altså fått en jordmorannonse som tilsynelatende har oppnådd full organisatorisk selvstendighet.
Den trenger verken HR, klinikkledelse eller kommunikasjonssjef. Den bare finnes.
Internett tar ansvar
Helgelandssykehuset har bedt nettstedet fjerne annonsen, men har ikke fått respons.
Det er selvsagt uheldig.
Samtidig må man nesten beundre internett. Mens Helgelandssykehuset selv ikke har noen aktiv jordmorutlysning i Brønnøysund, har internett tilsynelatende tatt saken i egne hender.
Noen må jo forsøke å rekruttere.
Den gamle annonsen har reist seg fra de døde, børstet støvet av pendlerboligen og meldt seg til tjeneste.
Kanskje dette er den nye rekrutteringsmodellen på Helgeland. Man slipper å lage nye annonser og lar de gamle vandre omkring på nettet til en jordmor tilfeldigvis snubler over dem.
Det er i hvert fall gjenbruk.
Bærekraftig rekruttering, kunne man kanskje kalt det.
Et fortløpende behov med innlagt pause
Så kommer setningen jeg virkelig festet meg ved.
Helgelandssykehuset sier at det er et fortløpende behov for jordmor.
Fortløpende er et interessant ord. Jeg har alltid forstått det som noe i retning av kontinuerlig, stadig eller løpende.
Men i denne saken ser det ut til å ha fått en helt egen betydning.
Helgelandssykehuset har fortløpende behov for jordmor, men søker akkurat nå ikke etter jordmor.
Det er organisatorisk språk på et nivå jeg må innrømme at jeg ikke helt behersker.
Hvis jeg hadde et fortløpende behov for ved midtvinters, ville jeg forsøkt å kjøpe ved. Hvis bilen hadde et fortløpende behov for diesel, ville jeg neppe stått ved pumpa og sagt at spørsmålet om tanking avgjøres internt.
Men når Brønnøysunds Avis spør om det kommer en ny jordmorutlysning, er svaret:
«Det skal du ikke se bort fra.»
Det er et praktfullt svar.
Ikke ja.
Ikke nei.
Bare en slags administrativ værmelding.
Det kan komme jordmorstilling.
Beslutningen ligger et annet sted
Kommunikasjonssjefen sier samtidig noe interessant. Hun kjenner ikke til når en eventuell ny stilling kommer, fordi dette avgjøres internt i klinikken.
Det er en viktig opplysning.
For kommunikasjonssjefen kan naturligvis forklare hva som har skjedd med den gamle annonsen, hvorfor den ikke er gyldig, og hva Helgelandssykehuset har gjort for å få den fjernet.
Men spørsmålet om det faktisk skal lyses ut en ny jordmorstilling i Brønnøysund, ligger et annet sted i organisasjonen.
Det avgjøres internt i klinikken.
Dermed blir det også tydelig at det finnes noen der som må ta stilling til om rekrutteringen skal fortsette, hvordan den skal foregå og når en eventuell ny utlysning skal komme.
Og det er akkurat her den gamle annonsen blir mindre interessant enn det som skjer nå.
For Helgelandssykehuset sier samtidig at det er et fortløpende behov for jordmor.
Da blir spørsmålet ikke først og fremst hvorfor en gammel annonse fortsatt ligger ute på internett.
Det langt mer interessante spørsmålet er hva Helgelandssykehuset faktisk har bestemt seg for å gjøre med det fortløpende behovet de selv sier at de har.
Hvis målet var å beholde fødestua
Jeg har tidligere skrevet om Helgelandssykehusets organisatoriske verktøykasse.
Tankeeksperimentet mitt var ganske enkelt.
Hvis jeg var leder og hadde fått beskjed om at fødestua i Brønnøysund skulle bestå, ville jeg forsøkt å skaffe jordmødre.
Jeg innser at dette høres nesten pinlig enkelt ut.
Men hvis en utlysning ikke ga resultat, ville jeg lyst ut igjen. Hvis tradisjonell turnus ikke virket, ville jeg undersøkt andre ordninger. Hvis kvalifiserte jordmødre ønsket å pendle, ville jeg sett på hvordan det kunne organiseres forsvarlig.
For dersom målet faktisk er å få en tjeneste til å fungere, er det normalt å bruke de virkemidlene man har for å få den til å fungere.
Jeg har tidligere skrevet at dersom kvalifiserte jordmødre ikke ønsker å flytte permanent til Brønnøysund, bør organisasjonen undersøke realistiske pendler- og rotasjonsordninger og tilpasse seg arbeidskraften som faktisk finnes.
Nå står vi i den pussige situasjonen at sykehuset sier de fortsatt trenger jordmor, men ikke har noen aktiv utlysning.
Organisasjonsslalåmen fortsetter
Jeg har tidligere kalt deler av denne prosessen organisasjonsslalåm.
Begrunnelsene har en merkelig evne til å bevege seg hver gang en mulig løsning dukker opp. Først handler det om mangel på jordmødre. Så finnes det en erfaren jordmor som ønsker arbeid, men hun passer ikke nødvendigvis inn i modellen. Pendling har vært problematisk, samtidig som sykehuset faktisk bruker pendlere. Deretter kommer ordene stabilitet, robusthet og bærekraft over tid.
Jeg skrev tidligere at dette gjør målstreken vanskelig å finne, fordi Helgelandssykehuset ikke offentlig har definert nøyaktig når bemanningen er god nok.
Nå har slalåmløypa fått enda en port.
Det er fortløpende behov for jordmor, men ingen aktiv utlysning.
Dette begynner å bli en løype selv Alberto Tomba ville studert nøye før start.
For hvis jordmorbemanning er avgjørende for fødestuas framtid, skulle man tro at rekrutteringen var fortløpende den også.
Rekruttering uten rekruttering
Kanskje jeg bare ikke har forstått den nye metoden.
Det kan hende vi står overfor organisatorisk nybrottsarbeid: rekruttering uten utlysning.
Man lar være å søke etter folk og ser om noen dukker opp likevel.
Det har åpenbare fordeler. Man slipper å skrive annonse, man slipper søknadsfrist, og kanskje slipper man også søkere.
Og hvis ingen søker på stillingen som ikke er utlyst, kan man etter hvert slå fast at rekrutteringssituasjonen er vanskelig.
Jeg sier ikke at dette er Helgelandssykehusets strategi.
Men dersom noen en dag skriver læreboka «Hvordan dokumentere rekrutteringsproblemer uten å overdrive rekrutteringen», er dette et interessant kapittel.
Problemet er ikke den gamle annonsen
Det virkelige problemet er derfor ikke Karrierestart.no.
Den gamle annonsen er nesten bare komisk staffasje.
Det interessante er at Helgelandssykehuset selv sier at behovet for jordmor er fortløpende, samtidig som det akkurat nå ikke finnes noen aktiv jordmorutlysning i Brønnøysund.
De to opplysningene danser ikke helt i takt.
Hvis bemanningssituasjonen senere skal brukes som argument for at fødestua ikke kan fortsette, blir det helt avgjørende å spørre hvor hardt arbeidsgiveren faktisk forsøkte å skaffe denne bemanningen.
Man kan ikke i det uendelige forklare at problemet er mangel på folk dersom rekrutteringen samtidig går i hvilemodus.
«Det skal du ikke se bort fra»
Jeg må derfor tilbake til den fantastiske formuleringen:
«Det skal du ikke se bort fra.»
Den passer nesten på hele fødestuesaken.
Kommer det en ny utlysning? Det skal du ikke se bort fra.
Skal fødestua bestå? Det skal du ikke se bort fra.
Kommer Helgelandssykehuset til å si konkret hvor mange jordmorårsverk som er nok? Det skal du ikke se bort fra.
Det er omtrent samme presisjonsnivå som en værmelding som sier at det i løpet av høsten kan forekomme vær.
Jeg har tidligere bedt Helgelandssykehuset fortelle hvor målstreken står. Hvor mange ansatte og årsverk må være på plass? Hvilke turnusordninger aksepteres? Kan jordmødre pendle dersom ordningen er stabil og faglig forsvarlig? Og vil fødestua bestå dersom kravene blir oppfylt?
Nå kan vi føye til et enda enklere spørsmål:
Når Helgelandssykehuset selv sier at behovet for jordmor er fortløpende, hvorfor er ikke rekrutteringen fortløpende?
For dersom fødestua virkelig skal bestå, burde sammenhengen være forbausende enkel.
Man trenger jordmødre.
Da forsøker man å skaffe jordmødre.