John-Ruhne Nilsen.

Stakkars NRK – offerlammet for KI

NRK og danske DR har fjernet dokumentarer fordi de frykter at moderne KI kan bidra til å avsløre anonyme kilder. Kildevern skal tas på største alvor. Men når NRK fremstiller utviklingen som om kunstig intelligens nærmest har gjort trygg anonymisering umulig, blir reaksjonen vanskelig å ta helt på alvor. Stakkars NRK – offerlammet for KI. Problemet er reelt, men løsningen er langt enklere enn krisestemningen skulle tilsi. Ikke vis kilden. Ikke bruk originalstemmen. La en skuespiller fremføre det kilden har sagt.

NRK krisemaksimerer

Kunstig intelligens kan i dag analysere bilder, stemmer og store mengder informasjon langt mer effektivt enn tidligere. Et ansikt som er sladdet, kan fremdeles inneholde mønstre som avanserte systemer kan analysere. En forvrengt stemme kan inneholde kjennetegn som gjør det mulig å snevre inn hvem personen er.

Det skal tas alvorlig.

Men NRK krisemaksimerer når dette fremstilles som om kildevernet plutselig står foran en teknologisk katastrofe.

For løsningen er ikke spesielt komplisert.

Det grunnleggende problemet oppstår fordi mediene fremdeles ønsker å vise personen som samtidig skal være anonym. Vi kjenner oppskriften. En mørk skikkelse sitter i en stol. Ansiktet er gjort uklart. Stemmen er forvrengt. Seeren skal forstå at dette er en hemmelig og utsatt kilde.

Men hvorfor skal personen vises i det hele tatt?

Kjære NRK – ikke vis kilden

Hvis kilden virkelig trenger beskyttelse, er det tryggere å ikke filme vedkommende.

La en skuespiller fremføre det kilden har sagt. Fortell seeren at stemmen ikke tilhører den virkelige kilden, men at innholdet gjengir det kilden har fortalt.

Da finnes det ikke noe originalt ansikt som senere kan analyseres. Det finnes ingen ekte stemme som kan sammenlignes med andre opptak. Høyde, kroppsholdning, klær, bevegelser og andre fysiske kjennetegn forsvinner samtidig.

Plutselig blir den store KI-trusselen langt mindre dramatisk.

Det er nesten så enkelt at det ikke passer inn i fortellingen om den teknologiske krisen.

Ordene kan også avsløre

Selvfølgelig kan en person identifiseres på andre måter enn gjennom ansikt og stemme.

Dersom en kilde forteller at vedkommende arbeidet på en bestemt avdeling i et bestemt tidsrom og deltok på et bestemt møte, kan slike opplysninger alene være nok til å snevre inn hvem personen er.

KI kan gjøre denne jobben raskere ved å kombinere opplysninger fra dokumentaren med offentlige dokumenter, nettsider, gamle avisartikler og informasjon som ligger åpent tilgjengelig.

Derfor må også teksten anonymiseres.

Journalisten må vurdere hvilke detaljer publikum faktisk trenger. En eksakt dato kan kanskje erstattes med et tidsrom. Navnet på en avdeling kan utelates dersom det ikke er avgjørende. Særegne formuleringer kan skrives om uten at innholdet endres.

Dette er ikke noe nytt prinsipp.

Det er kildevern.

Problemet er også medienes eget

Det paradoksale er at mediene ofte publiserer svært mye informasjon om den personen de samtidig lover å beskytte.

Ansiktet vises, riktignok sladdet. Stemmen brukes, riktignok forvrengt. Kroppen vises. Arbeidsstedet omtales. Hendelser beskrives. Tidspunkter nevnes.

Deretter kommer overraskelsen når ny teknologi blir flinkere til å analysere sporene.

Men hvorfor gi teknologien disse sporene?

Dersom kildevernet virkelig er det viktigste, må mediene begynne med å redusere mengden materiale som kan brukes til identifisering.

Det er langt enklere enn å forsøke å vinne et teknologisk kappløp mot stadig bedre KI-systemer.

Gamle dokumentarer er noe annet

Eldre dokumentarer kan selvfølgelig by på utfordringer.

Det som ble vurdert som trygg anonymisering for ti eller femten år siden, trenger ikke være like sikkert i dag. Dokumentaren forandrer seg ikke, mens teknologien som analyserer den blir stadig bedre.

Derfor kan NRK ha gode grunner til å gjennomgå eldre produksjoner.

Men heller ikke dette trenger å gjøres til en katastrofe.

Hvis anonymiseringen ikke lenger vurderes som god nok, kan programmet redigeres. Bilder kan fjernes. Originalstemmen kan erstattes. Opplysninger som gjør identifisering lettere, kan vurderes på nytt.

Det er et praktisk problem med praktiske løsninger.

Stakkars NRK – offerlammet

Det er vanskelig å unngå inntrykket av at NRK samtidig plasserer seg selv i rollen som offer for en utvikling institusjonen ikke kan kontrollere.

Stakkars NRK. Offerlammet for KI.

Hva skal man gjøre når teknologien blir så avansert?

Svaret er forbausende enkelt.

Man trenger ikke vise den virkelige kilden. Man trenger ikke bruke den virkelige stemmen. Man trenger heller ikke fylle sendingen med detaljer som gjør identifisering enklere.

La en skuespiller fremføre budskapet. Beskytt kilden. Fortell seeren åpent hvordan anonymiseringen er gjort.

Da forsvinner mye av problemet.

Kildevernet kan fortsatt være sterkt, også i en tid med kunstig intelligens.

Det som trengs, er mindre krisemaksimering og mer sunn fornuft.