Uten strøm, internett, radio og butikk: Hva da?
John-Ruhne Nilsen.
Uten strøm, internett, radio og butikk: Hva da?
På Hamnøya har vi mat og vann for et par–tre måneder. Gjentatte ferge- og strømbrudd har lært oss å være forberedt. Men jeg tenker også på byboerne, der mange bruker butikken som kjøleskap. Hva når strømmen går, nettet blir stille og butikken stenger?
En uke. Jaha. Hva så?
Jeg var på et givende møte om beredskap i dag. Lag og foreninger skal få en rolle i beredskapsarbeidet. Det er klokt. De kjenner folkene og de lokale forholdene – kunnskap vi trenger før krisen står i døra, ikke når noen oppdager at beredskapsplanen ligger på en server uten strøm.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler egenberedskap for én uke: rundt 20 liter drikkevann per person, lagringsmat og en plan for varme, lys og matlaging. Det er nyttige råd, men ingen garanti for at hjelpen står klar på dag åtte – eller plan for hvordan en hel by får varer når butikkene stenger.
Distriktet har øvd – uten å kalle det øvelse
Jeg bor på Hamnøya. Her har vi vann og mat for et par–tre måneder. Jeg har walkie-talkie og avtale med én person om kontakt ved behov. Batteriene gir meg opptil tolv dagers lytting. Det er ingen nasjonal sambandsplan, men jeg trenger ikke logge meg inn på en nettside for å finne ut at nettet er nede.
Jeg har også en radio som tar imot FM, langbølge, mellombølge og kortbølge. Jeg lytter ofte til BBC på kortbølge allerede i dag. Dermed har jeg en ekstra kilde til informasjon dersom de vanlige kanalene svikter – og vet at jeg får inn sendingene her. Radioen kan lades med solcelle.
Utstyret kom etter mange, mange, mange innstilte fergeanløp og flere dager uten strøm. Det fikk meg til å tenke lenger enn et par dager. Her ute er langvarige avbrudd ikke en brosjyreøvelse. De er erfaring.
Byen har kjøleskapet i butikken
I byen handler mange litt og ofte, kanskje middagen på vei hjem. Butikken blir et ekstra kjøleskap – med lysrør og betalingsautomat. Det fungerer så lenge strøm, varelevering, internett og betaling virker.
Når strømmen forsvinner, hvor lenge holder kjølevarene? Kan butikken ta betalt når terminalene og nettet er nede? Får den fylt hyllene uten strøm og transport? Og hvis dørene må stenge: Hvor får folk mat, vann og informasjon?
Det er lett å si «ha mat for en uke». Vanskeligere er det å finne plass til et lager i en liten leilighet, eller råd til å handle stort. Egenberedskap må passe med hvordan folk faktisk bor. Vi kan ikke vedta et ekstra spiskammers i hver bygård.
Når kanalene blir stille
De riksdekkende FM-sendingene ble slukket regionvis i 2017; Nordland var først, 11. januar. LORAN-C ble stanset ved utgangen av 2015, og stasjonene og mastene ble senere avviklet. Når en reservekanal forsvinner, bør vi vite hva som skal ta over.
DAB+ er robust. Men ikke magisk.
Myndighetene anbefaler DAB-radio med batteri, sveiv eller solcelle. DAB-nettet har flere sendere og alternative signalveier, så feil på én sender trenger ikke slå ut hele kjeden. Det er en styrke sammenlignet med FM. Men «mer robust» betyr ikke «kan aldri falle ut» – selv om det hadde gjort brosjyren enklere å skrive.
Under uværet Amy i 2025 gikk tolv større DAB-sendere over på reservestrøm. Én falt ut etter aggregatfeil, og noen mindre sendere mistet strømmen. De fleste kunne fortsatt høre radio, men enkelte områder mistet dekningen. DAB+ er viktig, men ingen tryllestav med evig batteri og værbeskyttelse.
To timer var nok
Torsdag 8. oktober hadde Telenor taletrafikkproblemer fra 15.15 til 17.25. Enkelte anrop, også til nødnumrene, feilet. SMS, mobildata og bredbånd fungerte ifølge Telenor. Bane NOR stanset togtrafikken av sikkerhetshensyn.
To timer og ti minutter var nok til å ramme nødanrop og tog. Det var en teknisk feil, ikke en fremmed makt. Vi har klart å bli sårbare på egen hånd – en nasjonal dugnad ingen meldte seg på.
Hjelp må ha en adresse
Når myndighetene anbefaler én uke, tenker jeg: Jaha. Hva så? Kommer det en ekspressbåt eller et fly fra myndighetene akkurat hit? Jeg forventer ikke at piloten skal ringe på med havregryn.
Men noen må kunne forklare hvordan mat, medisiner og hjelp kommer fram når rutetrafikken stanser og været bestemmer.
Vi får håpe båten eller flyet ikke går på strøm.
I byen er avstandene kortere, men menneskene langt flere. Mat på et lager hjelper lite hvis den ikke når fram. Kommunene trenger kjente informasjonspunkter, alternative måter å spre beskjeder på og planer for å dele ut varer. De må også vite hvem som trenger ekstra hjelp – eldre, syke og folk uten et nettverk i nærheten.
Lag og foreninger kan bidra med lokalkunnskap og praktisk hjelp, men må få tydelige roller og øve med kommunen. Beredskap må være mer enn en handleliste. Den må svare på: Når alt stopper, hvem gjør hva – og hvordan får folk vite det?
En plan som bare ligger på nettet, er omtrent like nyttig som en DAB-radio uten batteri. Og en uke med mat er en god start. Men etter dag sju trenger vi fortsatt en plan – også for byen som har brukt butikken som kjøleskap.