Vevelstad Bygdeavis

John-Ruhne Nilsen. Ingen har født under transport. Ferdig snakka Det er nesten imponerende hva et pent null i en oversikt kan få til. En fødsel i ambulansebåt på Tjøtta-kaia blir fort bare en brysom detalj når systemet først har konkludert med at ingen har født under transport. Problemet oppstår først når virkeligheten nekter å samarbeide med statistikken. Fakta er fint, men systemet er finere Brønnøysunds Avis fortalte om Helene Rengård Sørøy fra Vevelstad , som 11. desember 2025 fødte sønnen Solan i ambulansebåten på Tjøtta. Ifølge avisa var hun på vei til fødeavdelingen i Sandnessjøen, og barnet kom fem minutter etter at jordmor hadde ankommet. Dette høres unektelig ut som en fødsel under transport. Men det er fordi vanlige mennesker har en litt gammeldags forståelse av ord som «fødsel» og «transport». Helgelandssykehuset hadde nemlig tidligere opplyst at man ikke hadde funnet avvik knyttet til transportfødsler siden 2021. Dermed oppstår den klassiske konflikten mellom det som fakti...

John-Ruhne Nilsen. Gratulerer med ingenting – foreløpig, kanskje For ikke lenge siden ble vi gratulert med bru til Hamnøya. Det var nesten så man begynte å lure på hvor man skulle parkere bilen på den andre siden. Nå foreligger rapporten som forteller at bru ikke er lønnsomt for fylkeskommunen. Det er mulig vi får bru en gang i framtiden. Men det var vel neppe en bru i en fjern og ubestemt framtid vi ble gratulert med. En gratulasjon på forskudd – veldig langt på forskudd Det er noe eget ved å bli gratulert med noe man ikke har fått. Vanligvis gratulerer man folk etter at barnet er født, huset er kjøpt eller medaljen er vunnet. I vår del av Nordland har politikken utviklet en mer avansert variant: Man gratulerer først, og undersøker etterpå om det man gratulerte med i det hele tatt skal bli noe av. Blant dem som gratulerte oss med bru, var en meget kjent fylkespolitiker fra Vevelstad og en tydelig pådriver for prosjektet. Det er godt mulig intensjonen var den beste. Men når folk blir g...

John-Ruhne Nilsen. Når regningen for to akuttsykehus blir argumentet for ett Jeg har lenge ventet på at akkurat dette argumentet skulle komme: Det koster å ha to fullverdige akuttsykehus på Helgeland. Det er selvsagt riktig. Men når økonomien nå blir stadig strammere, er det grunn til å spørre hva som skjer dersom selve to-sykehusmodellen etter hvert blir framstilt som problemet. For meg vekker det en gammel mistanke: Kan løsningen med to sykehus ende med å bli brukt som argument for at Helgeland til slutt bare har råd til ett – og at dette ene blir liggende i Mo i Rana? Først ble ett sykehus valgt Det er verdt å gå tilbake til 2019. Styret i Helgelandssykehuset anbefalte 28. november en ensykehusmodell med ett stort akuttsykehus i Sandnessjøen og omegn, og distriktsmedisinske sentre i Mo i Rana og Brønnøysund. Det lokale sykehusstyret hadde altså landet på én hovedløsning, ikke to fullverdige akuttsykehus. Men slik ble det ikke. Helse Nord vedtok 18. desember 2019 en annen mod...

  John-Ruhne Nilsen. Varslet om svakt kildevern allerede i 2015 NRK fjerner nå dokumentarer fordi moderne KI kan gjøre det mulig å identifisere kilder bak sladdede ansikter og forvrengte stemmer. Men utfordringen med teknologisk kildevern oppstod ikke i 2026. Allerede i 2015 kritiserte sikkerhetsekspert Runa Sandvik norske medier for svakt digitalt kildevern. Mer enn ti år senere har teknologien gjort advarselen enda mer alvorlig. Varsellampene blinket allerede i 2015 Da Runa Sandvik kritiserte norske medier i 2015, handlet kritikken om digitalt kildevern generelt. Mediene måtte forstå at beskyttelsen av en kilde ikke begynte først når journalisten hadde mottatt informasjonen. Selve kontakten mellom kilde og redaksjon kunne etterlate digitale spor. Det var en viktig advarsel. Samme år ble journalister og redaktører utfordret til å tenke gjennom om de kunne «blåse kildene uten å vite det». Norske medier begynte etter hvert å satse sterkere på kryptering, sikre tipskanaler og be...

John-Ruhne Nilsen. Stakkars NRK – offerlammet for KI NRK og danske DR har fjernet dokumentarer fordi de frykter at moderne KI kan bidra til å avsløre anonyme kilder. Kildevern skal tas på største alvor. Men når NRK fremstiller utviklingen som om kunstig intelligens nærmest har gjort trygg anonymisering umulig, blir reaksjonen vanskelig å ta helt på alvor. Stakkars NRK – offerlammet for KI. Problemet er reelt, men løsningen er langt enklere enn krisestemningen skulle tilsi. Ikke vis kilden. Ikke bruk originalstemmen. La en skuespiller fremføre det kilden har sagt. NRK krisemaksimerer Kunstig intelligens kan i dag analysere bilder, stemmer og store mengder informasjon langt mer effektivt enn tidligere. Et ansikt som er sladdet, kan fremdeles inneholde mønstre som avanserte systemer kan analysere. En forvrengt stemme kan inneholde kjennetegn som gjør det mulig å snevre inn hvem personen er. Det skal tas alvorlig. Men NRK krisemaksimerer når dette fremstilles som om kildevernet plutse...

John-Ruhne Nilsen. Jehovas vitner – det er aldri for sent å snu Jehovas vitner har endret sine retningslinjer om blod. Medlemmer kan nå selv ta stilling til om de vil motta plasma, blodplater, røde blodceller og hvite blodceller fra andre, mens ordinær helblodstransfusjon fortsatt ikke er åpnet for. Jeg er selv ateist. Jeg tror ikke på Gud, men jeg tror på skolemedisinen. Derfor synes jeg saken er både gledelig og nesten umulig å skrive om uten å le. For blod er fortsatt blod – også når det har fått fire forskjellige etiketter. Først må jeg gratulere Jehovas vitner fortjener faktisk ros for å ha beveget seg. Det er aldri enkelt å endre en regel man har forsvart i tiår. Det gjelder religioner, kommuner og folk som fortsatt hevder at Nokia 3310 var teknologiens høydepunkt. Nå kan den enkelte selv ta stilling til blodets hovedkomponenter. Men helblod er fortsatt noe annet. Og akkurat der begynner min ateistiske hjerne å knirke. Blod er blod Hvis jeg ligger på operasjonsbordet og le...

John-Ruhne Nilsen. Grådigheten har fått direktørtittel Vi er blitt rikere siden 1980. Lønningene er høyere, maten krever færre arbeidstimer og levestandarden har økt. Også pensjonistene har fått betydelig bedre ytelser. Likevel er det noe som skurrer. Boligen krever flere vanlige årslønner, lederlønningene har løpt raskere enn industriarbeiderlønnen, og i offentlig helsevesen finner vi nå hundrevis av mennesker med direktør i stillingstittelen. Spørsmålet er derfor ikke bare om Norge er blitt rikere. Spørsmålet er hvem som har fått mest av veksten – og hvilke forskjeller vi etter hvert har lært oss å betrakte som normale. Kjøttdeigen forteller bare halve historien I 1980 kostet ett kilo vanlig kjøttdeig 42,43 kroner. I september 2026 kostet en konkret pakke på 400 gram 78,90 kroner, tilsvarende 197,25 kroner kiloen. Prisen har dermed steget med omkring 365 prosent. Det høres voldsomt ut. Men kroner alene forteller lite når vi sammenligner to år med 46 års mellomrom. Vi må også spør...